Over halvveis!

Da er jeg godt passert halvveis, og har jeg bare 9 dager igjen i denne fantastiske byen. Det er på tide med en liten gjennomgang av hva som har skjedd de siste dagene.

Søndag var den første dagen hvor jeg gjorde ingenting. Jeg startet dagen med en kjapp løpetur i Central Park, og ble sittende på hostellet store deler av dagen. Utpå ettermiddagen tok jeg meg en treningsøkt, og kvelden ble tilbragt i fellesområdet på hostellet med 'Comedy Night' og øl. 

Som seg hør og bør ble mandagen startet med en god treningsøkt. Planen for dagen var å tilbringe den på American Museum of Natural History med Fiona. Vi møttes der klokken to, og forlot museet da det stengte. Fire timer var ALT for lite, men jeg fikk sett mineraler, menneskets historie og dinosaurer og må si meg fornøyd med det. Etter museumsrunden tok vi turen ned til TriBeCa for å spise middag på en restaurant vi hadde lest gode omtaler om. Til vår store forbauselse var stedet stengt, og vi måtte legge om planene. Vi ble gående rundt i området, men fant absolutt ingenting som fristet. Da tok vi den enkle løsningen: reise opp til Greenwich Village. Det er et absolutt sikkerstikk! Det er fullpakket av restauranter, og omtrent alle av dem er svært veggisvennlig. Perfekt! Da gikk mot Bleecker Street etter å ha gått av subwayen ved West 4th Street, passerte vi et område med politisperringer og flere TV-team stående rundt. Vi tenkte ikke så mye over det, men da vi ankom restauranten så vi på nyhetene at dette nettopp hadde skjedd: http://www.nytimes.com/2014/07/29/nyregion/2-us-marshals-and-an-officer-shot-in-the-west-village.html?_r=0.

Avslappet stil.

Superfornøyd superturist.

Ettermiddag dro vi for å møte en fra hostellet for drinks på en bar en venninne av ham jobbet på. Det endte opp med masse gratis drikke, og en meget hyggelig stund. 

Da jeg våknet tirsdags morgen og skulle pakke sammen sakene mine for dagen, kunne jeg ikke finne lommeboken min! I den lå det bankkort, førerkort og pass. Jeg endevendte rommet flere ganger, men ikke faen. Jeg prøvde å huske hvor jeg kunne huske å ha brukt den sist, og konkluderte med at jeg hadde den med meg fra baren, for jeg la tipspenger på bordet da vi var på vei ut. Min første tanke var at jeg hadde mistet den utenfor eller i taxien. I et lite øyeblikk hadde jeg småpanikk, men jeg fant fort ut at det ikke hjalp meg noe. Jeg begynte straks å lete etter muligheter for nødpass, og heldigvis hadde jeg både ekstra bankkort og kredittkort i bagasjen. Etterhvert begynte jeg å slå meg til ro med tanken på at jeg hadde mistet den, men jeg ville likevel prøve å kontakte baren for å høre om jeg faktisk kunne ha mistet den der. Jeg forsøkte å ringe, men det var ikke mulig å komme gjennom via telefon. Da ble det en lang subway-tur for meg, for baren lå på nedre Manhattan. Jeg fikk meg turens så langt beste overraskelse da det viste seg at den lå i baren! Jeg ble så lettet! Jeg hadde mistet den der, og de hadde vært snill og tatt vare på den. Damen i baren sa forsåvidt også at hun hadde sendt meg en melding på Facebook om at den lå der, men den hadde jeg ikke fått. Utrolig snilt uansett! 

Så det var jo da bare å komme seg tilbake til hostellet og få startet dagen. Jeg, Fiona, Will fra Australia og Sarah fra Danmark dro ned til Coney Island. Vi spaserte langs strandpromenaden, spiste god mat og drakk flotte drinker. Etter at det ble mørkt tok vi oss en tur i pariserhjulet i fornøyelsesparken. Ganske flott, altså! Nokså sliten etter dagens strabaser ble det rett i seng da vi var tilbake på Manhattan.

Brighton Beach.

Kidsa!

Onsdagen ble startet med trening. Deretter dro jeg ned til East Village for lunsj på Hummus Place og vintage-shopping. Jeg dro derfra til Greenwich Village, og ble gående rundt frem til klokken var syv. Da spiste jeg middag på en japansk vegetarrestaurant (jeg elsker maten her!), og dro deretter tilbake til hostellet for å gjøre meg klar til bar-til-bar-runde med folkene fra hostellet. 

Vi besøkte fire barer i området, hvor tre av dem var barer jeg hadde vært på tidligere. Det var en ganske gøyal opplevelse med omtrent 15 stykker fra hostellet. Barrunden ble avsluttet, men natten var fortsatt ung! Noen av oss ble sittende i fellesområdet på hostellet en stund frem til det kom et fantastisk forslag om å se soloppgangen i Central Park. Det var riktig så hyggelig, og resulterte i at jeg ikke var i seng før klokken nærmet seg åtte. Dagen i dag har dermed vært ganske rolig!

Barselfie.

Stay tuned, peeps! 

Slutten av første del

Da var første uken over. Jeg har hatt det helt fantastisk til nå! De siste dagene har vært nokså avslappende, og det har passet meg midt i blinken. Første del av første uken var relativt stressende med mye å se og oppleve, mens andre del av bestått av mye mer avslappende aktiviteter.

Torsdagen ble startet med en god treningsøkt. Det er megasosialt å gå på trening her. Folk kommer bort til meg for å snakke litt, slenger ut litt trivelige komplimenter og er generelt veldig hyggelige. Det samme gjelder PT-ene på senteret. De kommer til stadighet bort for å se til at alle har det bra, og slår gjerne av en prat. Jeg hadde store planer om å bare ta det med ro denne torsdagen, men det var faktisk så kvelende varmt ute at parklivet var utelukket. Etter å ha hengt litt på hostellet tok rastløsheten over, og jeg dro på en liten shoppingrunde på 5th Avenue. Jeg ble gående der en stund, og tok til slutt turen til B&H på 9th Avenue som jeg hadde hørt så mye godt om. Det ble en god rekognoseringsrunde, slik at jeg kan stille forberedt neste gang jeg tar turen innom. Resten av kvelden ble brukt til god, gammeldags avslapping.

Turisten.

Mine nye babyer, løftesko fra Reebok.

Fredag, som torsdag, startet med en god treningsøkt. Eat, train, sleep, repeat. Etter frokost på hostellet fant jeg frem bikinien og gikk bort til bassenget i Central Park. Det var ikke så mye folk som jeg hadde forestilt meg, men det var naturligvis mye barn og hyling. Temperaturen var mye mer behagelig enn de foregående dagene, så det var fullt mulig å få brunet seg litt uten å svette i hjel. 

Utpå kvelden fikk jeg overtalt gutta til å bli med meg for å ta fergen over til Staten Island. Det var en ganske fin opplevelse. Vi hadde hørt diverse rykter om at det pleide å være ekstreme køer for å komme seg med, men vi gikk omtrent rett ombord begge veier. Sikkert en fordel å ikke gjøre slike ting midt på dagen! Fergen tok 25 minutter hver vei, og det var utrolig fint å se Frihetsgudinnen og Manhattan Skyline i solnedgang. 

Statue of Liberty. 

Manhattan.

Lørdag var en ganske flott dag! I fare for å høres ut som en kjempedust: denne dagen ble selvfølgelig også startet med en treningsøkt. Jeg hadde avtalt time med en PT, og ikke senere enn klokken halv ni på en lørdags morgen. Det var hardt å stå opp, og det ble ikke noe hardere å komme på treningssenteret for å bli kjørt hardt av en PT. Men det var gøy! 

Etter en sen frokost dro jeg og Fiona (fra New Zealand) opp til Yankee Stadium. Vi var supergira på baseballkamp! Vi var ganske overveldet da vi kom dit, både mengden folk, hvor stor stadion er og hvor flott den er. Billettene vi hadde kjøpt for $20 var selvfølgelig på øverste felt, men vi hadde rimelig flott utsikt. Kampen varte i nesten fire timer, og vi drakk øl og spiste pizza. Selve kampen var ikke noe å skryte av. Yankees tapte, og hele greia var i grunnen litt kjedelig. Baseball er vel ikke helt min sport, men det var en flott opplevelse og jeg kom hjem med en t-skjorte. Storfan!

Øl!

Yankee Stadium.

Yankee-fans for en dag.

Etter kampen dro vi tilbake til Upper West Side og baren Ding Dong. Her fikk vi i oss litt drinks og spilte biljard. Stedet er faktisk superkult! Kvelden ble avsluttet på thai-restaurant.

That's about it for now. Stay tuned!

So far so good

Det er nesten litt uvirkelig at dag fem nærmer seg slutten. På en merkelig måte føles det som om jeg har vært her for alltid, men jeg innser jo at tiden går fort, og det er ikke lenge til at jeg har vært borte i en hel uke. 

De siste dagene har, i likhet med de første, bestått av mye gåing. Det er umulig å forestille seg hvor stort Manhattan faktisk er før man står midt i det. På forhånd hadde jeg blitt fortalt at New York er akkurat slik som det blir fremstilt på film og TV, og jammen er det ikke sant. Både arkitekturen, den travle trafikken og folkene. Alle er så hyggelige og det er helt tydelig at Janteloven er ikkeeksisterende. 

På mandag startet jeg dagen med å ta meg en tur til Harlem. Jeg gikk oppover, og det var nesten litt skremmende hvordan man kvartal for kvartal kunne se hvordan miljøet forandret seg. Området jeg bor i er ganske fint og grønt, men jo nærmere jeg kom 125th Street, jo mer følte jeg at jeg beveget meg inn i en ørken. Bygningene i Harlem er i dårlig forfatning og det ser rett og slett litt mer skittent ut. Selv typen butikker de har i Harlem er annerledes enn resten av stedene jeg har sett. Uansett, jeg liker Harlem! Det er spesielt, ja, men det har absolutt sin sjarm. Det føles ekte, og prøver absolutt ikke å fremstå som noe annet enn det faktisk er. I tillegg er det få turister som vandrer rundt i gatene der, så man får virkelig kjenne litt på stemningen i området. Mens jeg var i Harlem fant jeg meg et treningssenter jeg kan bruke mens jeg er her. Det så veldig fint ut, og var ganske stort. Nå blir det trenings! 

Senere på dagen tok jeg turen tilbake til Times Square. Jeg hadde problemer med å få SIM-kortet til å fungere, og måtte innom for å høre hva som var galt. Jeg dro sammen med et par norske gutter, og angret ganske raskt på at jeg dro dem med på dette. Uten å kjede noen med den forferdelige historien om SIM-kortet mitt, kan jeg uansett meddele at jeg var der i flere timer for å få rettet opp i problemet, og jeg gikk ut med et ganske utilfredsstillende resultat. MEN, SIM-kortet fungerte ihvertfall da! Etterpå ble vi gående nedover Broadway, kikket litt på Empire State Building og ble sjokkert over hvor dyrt det er å komme opp. Kvelden ble avsluttet på hostellet med biljard og godt selskap. 

Fornøyd turist!

I går greide jeg å dra meg opp av senga ganske tidlig. Det føles utrolig bra å endelig være inne i den riktige døgnrytmen. De første tre dagene var ganske vanskelige, og jeg var konstant trøtt fra klokken var tre om ettermiddagen. Jeg dro på trening etter å ha fått i meg frokost, og det føltes ganske så bra. Jeg ble værende på hostellet etterpå, og fikk påspandert pizza til lunsj. Det kan man like!

Gym!

Fortjent lunsj.

I firetiden dro jeg ut. Denne gangen dro jeg ned til Greenwich Village. Planen var å besøke noen vintage-butikker, men jeg ble heller gående rundt i området etter å ha blitt ganske skuffet over de butikkene jeg besøkte. Greenwich Village er et område jeg skal utforske bedre, så et er mulig det dukker opp noen bedre! Det er et herlig strøk. Det er en veldig avslappende stemning, mye grøntarealer og unge hippier og studenter. 

Avenue of the Americas.

Himmel og snær. 

Bleecker Street.

På kvelden dro jeg ut en tur med en gjeng fra hostellet. En av dem som jobber her var med, og tok oss med til en bar rett rundt hjørnet. Alle var ganske overrasket da vi oppdaget at de holdt danseshow, type burlesque. Det var underholdende, og jentene var ganske flinke. Dog litt mer påkledd enn man kanskje ville forestilt seg på forhånd. 

Selv om det ble ganske sent i gårkveld rakk jeg frokost. Noen av guttene som har vært her med meg dro i morges. Det er det som er kjipt med å være her så lenge: ingen andre er her like lenge som meg, og jeg må ta farvel med noen nesten hver dag. Men hey, det blir ganske mange venner til slutt! Hostel er det beste! Etter frokost dro jeg ned til Times Square, men jeg angret umiddelbart. For mye folk! Jeg dro videre ned mot W 34th Street, og innså at det ikke var noe bedre der. Jeg fortsatte nedover 5th Avenue helt til jeg kom til Flatiron Building. Lunsjen ble inntatt på Hummus Place i East Village. Dette er en restaurant jeg virkelig anbefaler til alle, veggis eller ikke. Maten var utrolig! Jeg er så imponert over hvor mange alternativer det finnes for vegetarianere i denne byen. Bare det får meg lyst til å være her for alltid! Helt til slutt, før jeg dro 'hjem', dro jeg for å se 9/11 Memorial. 

Flatiron Building.

Vegkrysset East 1st Street 1st Avenue

9/11 Memorial.

I kveld har det bare vært full avslapping. Omtrent ti minutter etter at jeg kom inn døren på hostellet startet det å bøtte nedpå med regn, og det ble et helsikes tordenvær. Jeg og tre andre jenter løp opp på takterrassen, og synet som møtte oss der var noe av det mest spektakulære jeg har sett! Lynnedslagene var så klare og så nære, og bråket fra tordenet var nesten skremmende. Vi ble søkkvåte, men ble stående der oppe helt til det roet seg. Nå kjenner jeg at det nærmer seg seng. I morgen har jeg lovet meg selv at jeg skal ha en fullstendig avslappende dag. 

Fred ut, Knut! 

Hallo, New York!

Hei, alle sammen! New York hilser.

I fare for å bli sittende hele formiddagen foran PC-en får det bli en kort, men grei, oppsummering av dagene som har gått. 

Som de fleste vet, startet lørdagen med seks timers jobbing. Dagen gikk fint, men da klokken begynte å nærme seg ferie, begynte sommerfuglene å strømme inn i magen. Alt gikk strålende, helt frem til jeg kom igjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Jeg hadde kjøpt meg en Cola Zero, og hadde allerede drukket av den, men da jeg skulle åpne den en andre gang fikk jeg meg en uventet Cola-dusj. Jeg satt jo selvfølgelig med flere hundre mennesker rundt meg! Den kritthvite t-skjorten hadde plutselig store, brune flekker. Meget usjarmerende. Det var dermed bare å låse seg inn på do, vaske t-skjorten, og stå under håndtørkeren med t-skjorten i velkjent Mr. Bean-stil. Men resultatet ble bra, og det ble umulig å se at uhellet i det hele tatt hadde forekommet. Cola 1 - 1 Karianne. 

#renogpen

Vel ombord i flyet viste det seg at uflaksen ikke var helt over. Halve flyet var uten TV-fasiliteter, og jeg var selvfølgelig en av dem. Raden til høyre for oss satt og koste seg med filmer og TV-serier, mens vi ble sittende å sende dem lengtende blikk. Målet mitt om å greie å holde meg våken under flyturen virket plutselig langt utenfor rekkevidde. Jeg ble etterhvert nødt til å finne frem en bok, og når man begynner å nærme seg klokken ti norsk tid (og man var oppe klokken sju sammen morgen) begynner øyelokkene naturlig nok å føles tunge. Etter at kabinpersonalet hadde forsøkt å resette systemet flere ganger, og piloten hadde vært i kontakt med teknikere, uten at dette gav resultater, fant de ut at det var på sin plass med kompensasjon til passasjerene som var uten TV - med en enhet drikke. En enhet drikke?! Folk lo. Tre og en halv timer ut i flyturen fikk de resatt hele systemet enda en gang, og denne gangen fungerte det. Stemningen var med ett i taket! Og jeg greide å holde meg våken hele veien.

Dreamliner, vel.

Flymat.

Passkontrollen ved JFK gikk knirkefritt. Jeg fikk bagasjen min, og la dermed ut på eventyr. Ute av terminalbygget kom utfordring nummer én: å komme seg inn til Manhattan. Jeg hadde selvfølgelig ikke gjort noen undersøkelser på forhånd om hvilke alternativer jeg hadde, så her var det bare å følge intuisjonen. Jeg hoppet på et flyplasstog, og heldig som jeg var, innså jeg etterhvert at det gikk i riktig retning, til en stasjon hvor jeg kunne ta toget videre inn til Manhattan. Da jeg skulle kjøpe billetten for toget videre, fikk jeg beskjed om at kortet mitt ikke fungerte. Jeg hadde jo selvfølgelig bare en 50-dollar seddel, og fikk beskjed om at det var for mye. Heldigvis for meg var jeg ikke den eneste turisten med samme problem. Det ordnet seg heldigvis, og jeg var ganske raskt på vei inn mot Penn Station. Herfra måtte jeg videre til hostellet, og fikk hoppet på en subway i riktig retning. Til min overraskelse (kanskje jeg burde slutte å bli overrasket) kom det to jenter fra Narvik og stilte seg ved siden av meg. Jeg fant ut at de bodde rett ved meg, og de fulgte meg til hostellet mitt. 

Da jeg stod ved innsjekk på hostellet, får jeg spørsmål fra en som tydelig bodde her om "du e norsk du også"? Er det mulig? Hvor langt må jeg reise for å komme unna?! Vel, vel. Jeg fikk installert meg på rommet, og da klokken var elleve lokal tid tok jeg faktisk kveld, rimelig utkjørt. 

Etter en natt med ganske urolig søvn, og etter å ha våknet uthvilt ved flere anledninger, ble klokken endelig åtte og jeg følte at jeg kunne stå opp. Frokost på hostellet var okay. Bare okay. Heldigvis har de et stort kjøleskap som man selv kan ha mat i. Mitt første oppdrag var å skaffe et SIM-kort. Jeg ble av hostelpersonalet sendt i retning en telekiosk, men denne var selvsagt stengt. Etter tips fra en på hostellet gikk jeg heller ned mot Times Square, da de hadde åpen alle butikker på søndager. Det ble en ganske lang gåtur, noe jeg var ganske klar over på forhånd, men det var fint å gå nedover. Jeg fikk sett meg litt rundt og gjort meg litt kjent i området. Jeg fant etterhvert et sted jeg fikk kjøpt et SIM-kort, men det så ut til å bli litt komplisert. I dette øyeblikk har det fortsatt ikke begynt å fungere. Jeg kikket litt på folk på Times Square, og spaserte opp til Central Park etterpå. Jeg er så imponert over hvor flott parken er! Med en gang man kommer innenfor parkens grenser virker det helt sinnsykt at man er i den største byen i USA. Da jeg kom tilbake til hostellet igjen hadde jeg vært ute og gått i nesten seks timer. Føttene gjorde kjempevondt! Jeg ble sittende i fellesområdet en stund, og en av de som driver stedet, Jose, insisterte på å ta meg med på sykkeltur rundt Central Park. Det viste seg å være riktig så hyggelig, og det var morsomt å se parken fra sykkel. Vi spiste is i sørenden av parken, delte dype tanker, snakket om løst og fast, og syklet hjem igjen.

Times Square selfie.

Times Square.

Central Park.

Tilbake på hostellet ble jeg sittende og drikke øl med noen australiere. De greide å overtale meg til å bli med ut på bar, selv om jeg hadde mest lyst til å gå og legge meg. Vi gikk noen kvartaler vestover, drakk noen øl og hadde det riktig å trivelig. Da klokken ble halv ett ruslet jeg hjemover og fant sengen. 

Så, i grove trekk er det dette jeg har bedrevet de siste dagene. I dag har jeg foreløping ingen planer, jeg får se hva dagen bringer. Som dere sikkert skjønner så har jeg det fortreffelig. Neste oppdatering kommer nok fortløpende.

Hiv o'hoy! 

En reiseblogg!

Velkommen, velkommen.

I dag er det nøyaktig to uker til jeg reiser til New York. Jeg tenkte at jeg i den anledning skulle lage meg en reiseblogg, slik at de som er i overkant nysgjerrig på hva jeg vil bedrive tiden med skal få utløp for det. Vi får se da, hvor ivrig jeg er etter å dokumentere galskapen skriftlig. Så får bloggen bare være inntil nye reiser må dokumenteres.

Jeg kan jo fortelle litt om turen jeg har planlagt. 19. juli reiser til New York City, og hvis alt går som planlagt blir jeg værende der i tre uker. 11. juli skal jeg være hjemme. Ettersom jeg reiser alene har jeg vært nødt både til å forklare og forsvare valget mitt. Det er en god del mennesker som sikkert kan klassifiseres helt i andre enden av skalaen enn meg når det gjelder reisevaner. Noen foretrekker trygge, komfortable hoteller ved en overfylt turiststrand, mens jeg foretrekker couchsurfing og hosteller med sjel. Til min mors betryggelse har jeg valgt å bo på hostel mens jeg er i NY, og legger couchsurfingen på hyllen for denne reisen. Det hadde sikkert vært superkult å couchsurfe, men siden jeg skal være der såpass lenge tror jeg at jeg vil sette pris på den friheten et hostel kan tilby.

Dette er min aller første alenereise. Jeg kjenner at jeg er kjempespent og muligens litt nervøs også. Det hersker ingen tvil om at jeg kommer til å ha mitt livs opplevelse, men når jeg tenker på at jeg skal være alene i tre uker kribler det litt i magen. Hva om jeg blir ensom? Erfaring tilsier at dette er bortkastet bekymring, jeg skal jo tross alt bo på et ungdomsherberge midt i USAs største by. Årsaken til at jeg har valgt å reise alene er at ingen vil reise med meg. Det er mulig det er fordi jeg er verdens verste reisefølge, men jeg velger å tro at det er andre årsaker til at ingen ønsker å dra på eventyr med meg denne gangen. Å reise alene ser jeg absolutt ikke på som noen hindring. Jeg gleder meg faktisk til å kunne gjøre akkurat det JEG vil, når JEG vil! Det passer meg midt i blinken. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke kan la andres planer stå i veien for det jeg vil gjøre, og da blir det tre uker i NY, alene.

Planen er dermed å holde folket oppdatert med bilder og litt tekst, og beskrive mine inntrykk av storbyen. Jeg gleder meg veldig til reisen starter, og det skal bli meg en fryd å kunne dele det med verden (den norsklesende delen av verden, om ikke annet).

Over og ut, Knut!